søndag 6. september 2009

Et aldri så lite mygginferno

Å, jeg hater virkelig mygg! Jeg er sikker på at myggen syns jeg har det søteste, beste blodet på mils avstand. Hvertfall føles det slik for meg. Mens andre sitter uanfektet rundt bordet, sitter jeg og vifter, uffer meg og klør! For jeg klør jo der jeg vet at det kommer til å klø, selv om det ikke har begynt å klø enda. Jeg blir stressa, liker ikke å bli invadert av små, ekle kryp som tror de har en ubetinget rett til å suge blodet mitt. Myggmelka har jeg selvfølgelig ikke tenkt på å ta med, jeg trodde at myggen hadde gjemt seg da vi var kommet til september. Men myggen følger kanskje ikke kalenderen..? Og om den skulle følge kalenderen har den kanskje en annen dato å forholde seg til.

Noe av det mest frustrerende med myggsvermeri, er at det føles som jeg er den eneste myggen liker. De andre bryr seg jo ikke. Er det bare jeg som er hysterisk når det gjelder mygg? Sånn logisk sett, den er jo ikke farlig (ikke her til lands hvertfall). Så hvorfor i granskauen er jeg så hysterisk da? Samboeren min er en festlig liten skrue. Når jeg klager over all myggen og fekter som besatt, sier han: "hva slags mygg? Ser ikke no' mygg jeg..." Aaargghhh... Enten liker ikke myggen blodet hans, eller så klør han ikke av myggstikkene, eller så bryr han seg ganske enkelt ikke. Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at jeg KLØØØØØØR, klør hele natten, hele dagen. Får store, røde kuler på kroppen. Så nå sitter jeg her da, med myggstikk i panna, skulderen, armen, pekefingeren, ryggen, leggen og foten. Og det dukker sikkert opp flere, som jeg ikke har oppdaget enda! Jeg får lete litt til, så har jeg litt mer å klage over...

Ha en fin, MYGGFRI søndag alle sammen!


6 kommentarer:

  1. Når det gjelder kunsten å ignorere myggen hjelper det å være fra Biri der myggen er så stor som dompapp.. Man får en viss trening på å ignorere mygg av normal størrelse og innpåslitenhet..
    Men.. Husk myggmelka neste gang!

    SvarSlett
  2. Er nok noe i det Hans Magnus! Merker ikke at det forsvinner noen nanoliter med blod, når man er vant med at muggen skvulper avgårde med noen dl i magen=)

    SvarSlett
  3. Det er klart, når den samtidig markerer sin ferd videre inn i perifirien med et tydelig RAAAAAP etterfulgt av febrilsk flaksing, er den ikke så vanskelig å legge merke til!!

    SvarSlett
  4. Line Kristin Hansen7. september 2009 kl. 08:43

    he he synes virkelig synd på deg når jeg leser dette, for jeg har samme problemet!! greier tilogmed å få stikk av usynlige mygg, og andre skumle dyr som dukker opp ingensteds fra! myggspray er vår beste venn =) snart vinter nå he he , da dør krypa mohaha =)

    SvarSlett
  5. Hahaha, sitter i rettslæretimen og ler så jeg rister av kommentarene til mine kjære brødre, men jeg må jo innrømme at de har rett.
    Hurra for at jeg endelig kan stikke av til Gjøvik innimellom og ikke bekymre meg for myggen som finner veien inn gjennom lufteluker og myggnetting om nettene. Selv om jeg egentlig mistenker den for å åpne et helt vindu for å slippe inn sine blodtørste brødre og søstre til et virkelig festmåltid.
    ...skjønner ikke hvorfor jeg er så blodig og oppklort om morgenen. Hmm...

    SvarSlett
  6. Godt å få støtte fra ett hold! Jeg kan jo skjønne at dere Biri-folk er mer eller mindre immune. Man danner sikkert en slags resistens etter mange år i myggenes paradis. Bare innse det; Myggen er lei dere, gutter!
    Men, ja, Line de kommer liksom fra intet! Og slipper til på steder man ikke kunne ane! HELDIGVIS en fordel med vinteren! :-)

    SvarSlett