Fornying

Brudeslør på terrassen....


...og sko til Maren Elise på nattåpent-salg.. Pappan bestemte at disse måtte bare Maren ha. Hennes første par Skechers sko.. ;-)

Flaut!

Jeg må be dere sjekke denne linken her.. Ikke for å henge ut noen, men dette avkrefter desverre ikke diverse myter om blondiner. Er det mulig, liksom... å tro at Nilen er Norges lengste elv?? Jeg er forundret og svært så flau på disse jentenes vegne...

http://www.vgtv.no/?id=31035

Lano-ungen

Slapp av! Jeg skal ikke be deg om å stemme fram min unge som Lano-ungen 2010! Jeg gidder rett og slett ikke å melde på min lille solstråle i denne konkurransen. Selv om det virker som at "alle mødre" gjør nettopp det. Det lokkes med flotte premier, og ungene som er påmeldt er søte, det er det ingen tvil om. Men dette behovet har jeg virkelig ikke. I mine øyne er mitt barn den søteste, samme hva! Uansett om hun så hadde havnet på sisteplass i Lano-kokurransen. Jeg blir litt (eller veldig) lei av at så mange ber om stemme på nettopp sine unger. Hele facebook-siden min er jo full av linker til Lano-ungen, jo! Nei, jeg gidder ikke å stemme.. Ikke fordi jeg ikke unner folk å vinne, men fordi jeg syns det blir feil at unger skal konkurrere om å være den søteste. Verste er at neon jukser seg til stemmer.. Så utrolig lavmål.. Nei, dette holder jeg meg unna...

Det var dagens sure... ha en fortsatt fin dag!

Barnehagevogn

Nå er vi snart klare for bytte av barnehage! For en ukes tid siden var Maren Elise og pappan der på besøk, og igår kjøpte vi en vogn til å ha i barnehagen. I barnehagen Maren går nå får hun låne en vogn, en tvillingvogn faktisk, så vesla har veeldig god plass! Men til høsten må hun ha vår egen vogn til å sove i. Siden det sliter veldig å lempe en vogn inn og ut av bilen x antall ganger, tenkte vi at det vil være kjekt å kjøpe en egen som kan stå fast i barnehagen. Valget falt på denne: en 06/07 modell Brio sportsvogn. I veldig god stand, nesten ikke slitt.

Blogginnlegg til en masekopp

En masekopp har mast på meg idag; "lenge siden forrige innlegg". Kan si meg enig i den.. Så idag dedikerer jeg innlegget mitt til en masekopp som vet godt hvem han er :-)

I helgen er planen opprinnelig å reise til Leikanger på besøk til Anne, Trond og Anders. Men i bilen på vei hjem fra jobb idag kastet Maren opp (bigtime!), jeg målte også feber på henne da vi kom hjem. Tenkte med dette at turen i helgen gikk fløyten... Men i kveld var hun igjen feberfri og hadde matlyst. Blir spennende å se i morgen om det blir tur eller ikke..

Ønsker alle en riktig god helg, inkludert masekoppen himself!



Slenger på det fineste bildet jeg fant av selveste masekoppen og hans snille samboer :-)



Solstråla mi! Som jeg inderlig håper blir frisk til i morgen! Hun kan også være en liten masekopp innimellom :-)

En dag i barnas tegn

I går var jeg på et flott kurs som omhandlet "de usynlige barna". Det vil i dette tilfellet si barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige.. Hovedforeleser av dagen var Kari Killèn. Mange som arbeider innenfor helse-og sosialyrkene kjenner til henne. Hun er selveste "omsorgssvikt-guruen" her til lands, som mer enn èn gang har lagt hodet på hoggestenen til fordel for sine teorier rundt begrepet omsorgssvikt. Hun er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid.

Som mange av dere vet, jobber jeg innenfor psykiatrien. Og dette med pasientenes barn opptar meg. Jeg føler sjeldent jeg har gjort en så god jobb som når jeg nettopp har gjort mitt beste for å "se" og anerkjenne et barn som har en psykisk syk forelder. Det er så viktig at disse barna får den hjelpen de trenger til å takle det å leve med alvorlig syke foreldre. Jeg vil vise dere en filmsnutt som gjorde veldi inntrykk på meg. Her ser vi en mor som snakker normalt med sitt barn, for så å være likegyldig ovenfor barnet sitt. Det er vondt å se på hvordan barnet reagerer da det ikke får respons. Tenk; foreldre som er deprimerte klarer ikke å gi barnet sitt den responsen og tryggheten barn trenger. Noe som igjen fører til en utrygg tilknytning. En tankevekker... Kjenner jeg er blitt inspirert. Inspirert til å gjøre en bedre jobb for å "se" barna, og om mulig, hjelpe dem til en tryggere hverdag. Om det bare er snakk om å kontakte en voksen som kan fortsette å "se" barnet, i sine omgivelser.