Tar meg selv i å "mimre" usedvanlig mye for tiden. Tenker mye på de store tingene som har hendt i livet mitt. Som å bli kjæreste med Hans Magnus, da vi flyttet sammen, graviditeten, den magiske helga Maren ble født, dagene på sykehuset, babytiden.. Ja, og slik kan jeg forsette... Lurer på om jeg tenker mye på det fordi babytiden er i ferd med å løpe fra oss. Maren Elise er blitt ei stor jente, og om under to mnd er hun fylt ett år :-)
Kjenner jeg er litt redd for å glemme. Glemme detaljene ved alt som er skjedd. Jeg burde kanskje skrive ting ned, slik jeg husker det... Heldigvis har vi massevis av bilder av Maren i alle mulige situasjoner. De kan hjelpe oss å huske. Men allikvel, det er så mye jeg ikke har bilde av andre steder enn i hodet mitt. Sånn som den natten mamma'n min ringte meg midt på natten og sa at føden hadde ringt til henne og bedt henne reise ned på føden. Haha, utrolig festlig å tenke på. For å gjøre en litt komplisert historie kort, var det som skjedde at ei på føden ringte det nummeret de hadde i sine systemer på meg (som da var hjemmenr til mamma), og trodde mamma var meg. Jeg hadde en halvtime tidligere ringt dem og fortalt at vannet hadde gått, og fikk beskjed om å bli hjemme. Mamma, stakkar, skjønte INGENTING! Slike ting er jeg redd for å glemme.. Hmm.. tror jeg får finne meg ei lita bok og notere litt. Så har jeg noe å kose meg med da jeg blir gammel ;-)
By the way... om det er noe dere lesere lurer på eller vil jeg skal skrive noen ord om, så syng ut! Jeg er bare takknemlig for at dere gidder å kikke innom innimellom ;-)
Happy lørdag!
Kjenner jeg er litt redd for å glemme. Glemme detaljene ved alt som er skjedd. Jeg burde kanskje skrive ting ned, slik jeg husker det... Heldigvis har vi massevis av bilder av Maren i alle mulige situasjoner. De kan hjelpe oss å huske. Men allikvel, det er så mye jeg ikke har bilde av andre steder enn i hodet mitt. Sånn som den natten mamma'n min ringte meg midt på natten og sa at føden hadde ringt til henne og bedt henne reise ned på føden. Haha, utrolig festlig å tenke på. For å gjøre en litt komplisert historie kort, var det som skjedde at ei på føden ringte det nummeret de hadde i sine systemer på meg (som da var hjemmenr til mamma), og trodde mamma var meg. Jeg hadde en halvtime tidligere ringt dem og fortalt at vannet hadde gått, og fikk beskjed om å bli hjemme. Mamma, stakkar, skjønte INGENTING! Slike ting er jeg redd for å glemme.. Hmm.. tror jeg får finne meg ei lita bok og notere litt. Så har jeg noe å kose meg med da jeg blir gammel ;-)
By the way... om det er noe dere lesere lurer på eller vil jeg skal skrive noen ord om, så syng ut! Jeg er bare takknemlig for at dere gidder å kikke innom innimellom ;-)
Happy lørdag!
Jeg skjønner tankegangen din veldig godt, Ida! Både de små detaljene og de litt større episodene kan nok blekne og forsvinne etter hvert. Hjelpes, det har skjedd og skjer mye i livene våre, har ikke akkurat blitt mindre etter at vi ble mammaer :) Ideen din om å skrive ned litt var god :)Ha en fortsatt god helg alle sammen! Klem fra oss i Stokke :)
SvarSlettFor et fint skrevet innlegg! jeg er så redd for det samme, det skjer jo så masse små ting nesten hver dag som er verdt å huske, men hvordan skal man klare det? Jeg hadde en plan om å lage et fint album med masse skriverier fra karina ble født, men det ble med tanken... Er lurt å ha en liten bok å skrive små og store minner i, så man har dato og sånn :) Også er vi så heldige at vi har bloggen da, er jo mange minner her og :)
SvarSlettSå mye fint som du har skrevet i denne bloggen - så har du jo allerede en ganske innholdrik "dokumentasjon" av året som har gått...
SvarSlettDu er god til å skrive - så fortsett med det. Fang alt du makter, mens du kan. Ikke nødvendigvis for alle oss andre... Men for din egen del - og dine nærmeste. Tiden går - og det dukker stadig opp nye inntrykk som må få plass.. Kanskje blir vi i bedre stand til å ta i mot de nye øyeblikkene om vi klarer å legge fra oss noen av de mange i en liten tekstlinje. Jeg er glad for de notatene jeg gjorde da barna var små. Skulle bare ha skrevet så mye mer! Slike som Emils mamma...