torsdag 4. februar 2010

Så hadde vi kommet dit.. vi har fått ei barnehagejente!

Her møter vi stadig på nye milepæler i vår tilværelse! Idag har Maren Elise hatt sin tredje dag i barnehagen. Vi startet forrige mandag med et timeslangt besøk, på mandag var vi der i to timer, og idag var Maren Elise i barnehagen i fire timer. Jeg gikk etter 45 minutter, så var hun der alene resten av dagen. Hun spiste og sov sammen med de andre barna.
Veldig spent på hvordan dette skulle gå, vinket jeg "hade" til min lille skatt. Hadde forventet meg en liten protest. Men i stedet får jeg et smil i retur, før hun fort glemmer at jeg står der og vinker, og leker videre med de andre barna. Et lite øyeblikk tar jeg meg selv i å tenke "er du ikke litt lei deg en gang for at jeg skal gå?". Så kommer jeg på at hun sikkert ikke helt skjønner at jeg faktisk går og ikke kommer tilbake på tre timer. Lurer på om hun kobler dette på mandag da jeg på ny skal vinke hade og overlate henne til barnehagetantenes trygge hender.

Tre timer. Hva skal jeg finne på? Jeg gikk en tur i kantina på jobben, og spiste lunsj med noen kollegaer. Etter dette besøker jeg avdelingen og andre kollegaer. Timene går og ENDELIG kan jeg hente henne. Spent på hvordan det har gått, titter jeg inn vinduet. Der står vognen hennes, da er hun hvertfall våken. Kanskje de ikke klarte å få henne til å sove?

Inne på avdelingen ser jeg en rosa jente med oransje hjerte på rompa. Hun er oppe og går med en av lærlingene på avdelingen. "Maren", sier jeg. Ingen reaksjon. "Maren Elise, tittei!" Og der! Solstråla mi snur seg i mot meg og gir meg et smil som forsikrer meg om at hun har det bra. Barnehagetantene kunne fortelle at hun hadde lekt, spist fiskepinner og sovet 1,5 time. Hun hadde survet litt da hun var veldig trøtt, og sovnet på to minutter i vogna. Herlig! Hva mer kunne jeg ønske?

Jeg krysser bare fingrene for at det fortsetter slik. Det hadde vært godt å slippe å forlate en gråtende jente til fordel for jobben. Slike dager kommer sikkert, men jeg vil ikke ha dem enda.

Barnehagejente...hmmm... det er rart at lille babyen min er en barnehagejente. Med barnehagesekk og greier. Sånn er det.


5 kommentarer:

  1. Så flott at det har gått bra!!! Det er morro høre!! Da er det bare å krysse fingrene for at hun syns det er like morro på mandag!!

    SvarSlett
  2. Så godt å høre at det har gått så bra! Er litt sånn bittersøtt, man vil at de små skal gråte en liten skvett og se etter oss når vi går, men samtidig at de skal lyse opp av glede når de skjønner at de er i barnehagen. Utrolig heldige som får så finn tilvenningsperiode, både for deg og maren :) sitter og venter og venter på barnehageplass vi, krysser alt vi har for at det skjer snart.. Håper vi sees om ikke lenge! væææ, bare en liten uke til jeg skal jobb igjen...

    SvarSlett
  3. Så bra det går bra med henne:)
    Joakim var slik som maren elise, brøy seg ikke om vi gikk i det heletatt.jeg syntes det var utrokig godt.Joakim har grått 3 ganger når jeg har levert,og da gjør det vondt i mamma hjertet mitt da.Men det går jo over så fort vi mammaer er ute av synet:) Men vær forberedt på at det kan komme en reakjon seinere.Da hun skjønner at hun virkelig skal være der uten mamman sin..Men for de fleste går det bra:)

    SvarSlett
  4. Grattis med stor barnehagejente! :) Flott at det gikk så bra :)

    SvarSlett
  5. Så stor og flink jente:) Så godt at det går så fint. Håper den gode trenden fortsetter! Gleder meg til å komme på besøk igjen! Stor klem:)

    SvarSlett