"Jeg har stått opp!"

Jeg hadde en festlig opplevelse i natt... Klokka halv tre våkner jeg av at Maren Elise gråter i senga si. I det jeg skal trøste henne, hører jeg et stort brak. Det hørtes ut som det kom fra ett eller annet sted i huset, og jeg vekker min samboer. Siden jeg er litt pysete av meg, spurte jeg om han kunne gå ned å sjekke hva som skjedde. Omsider kommer han seg ut av senga og tasser ned. Nede hører jeg etter en liten stund at det trekkes ned i doen. "Jaja, da var det ingenting da" -tenker jeg.. Men det rare var at han kommer ikke opp igjen. Minuttene går, og hjernen min setter i gang med å produsere forestillinger om hva som har skjedd. "Huff, nå var det noen i huset også har de gjort han noe", "kanskje han er slått ned, og det er derfor jeg ikke har hørt noen lyder..." og sånn fortsetter det. Jeg finner ut at jeg må jo bare sjekke, bare kikke ut døra for å se om jeg ser noe. Ser ingenting, men hører at dusjen står på. Jeg går ned og banker på badedøra. Ikke noe svar. Da jeg åpner døra står min samboer i dusjen. Jeg spør hva han driver med, og svaret jeg får er "jeg har stått opp". "Jammen, det er midt på natten jo", sier jeg. Lite svar å få, og etter litt sover han godt igjen i sengen...

Min kjære trodde altså at han skulle stå opp, og sjekke hvor braket kom fra, det gjorde han ikke. Må si jeg lo godt da jeg la meg igjen etter denne episoden. Festlig, festlig :-)

Ha en fin dag!