Tidlig i vår gikk plommemannen til innkjøp av sitt første plommetre. Han satte det i den gjengrodde skråningen vår, slik at ingen rampunger skulle falle for fristelsen å gå på slang i plommemannens hage. Plommemannen har stelt treet sitt med den største omsorg. Han har vannet, gjødslet og jevnlig hatt et ord eller tre med treet. Plommemannen fulgte spent med på om treet ville så frukter. Og jammen - DER! En eneste dyrebare, lille plomme dukket opp. Det var ingen tvil - dette var den dyrebareste lille skatt i vår hage. Husfrua i plommemannens hus har fulgt med på den gryende plommeentusiasmen. Hun har dristet seg til å se på plommen - beundre den. Men puste på den? Nei.. Husfrua ville ikke gjøre noe som kunne skade den dyrebare plommen. Den kunne jo falle av før den var riktig moden!
Så kom dagen! Plommen var blå, passe myk, moden og spiseklar. Først fotograferte plommemannen sin plomme fra alle mulige vinkler. Forevige den, slik at den aller første plommen aldri blir glemt. Deretter tok han den av treet. Plommemannen ville posere med plommen sin. Husfrua stilte opp med kameraet - bilder ble tatt.
Endelig! Plommen skulle spises :-) Ingen plomme var så god som nettopp denne. Plommemannen konkluderte med at dette plommetreet, ja, det var et godt kjøp! Husfrua fikk smake en liten bit, og kan bekrefte at plommen var søt og go.
Så kan dere vente i spenning på historien om husfrua som ventet på at hennes PLOMMEtomater skulle modnes!
hohoho! For en herlig liten historie! Hahaha=) Men nå må dere passe godt på treet til neste år.. hvem vet hvilke plummeslangskurker det er som holder øye med bloggen din=)
SvarSlettDrømte jeg var på besøk, den enestående plomma lå på bordet og vips så hadde jeg spist den! Hadde visst fått dilla på plommer og MÅTTE bare ha!! Glemmer ikke ansiktsuttrykka deres med det første:)
SvarSlettArtig historie! Gøy med ting man klarer å dyrke fram sjøl :) Var flotte de krydderurtene dere har på kjøkkenet deres og! Hehe den lasagnen vi fikk var virkelig snaskens :))
SvarSlett